Av Kristian Ditlev Jensen

Mange ting gjøres annerledes i Japan enn i Norge. Generelt forventer japanere at utlendinger oppfører seg annerledes og begår feil, på samme måte som vi naturligvis ville akseptere av en japaner som ikke kjente til våre skikker og omgangsformer. Noen ting bør man likevel som nordmenn kjenne til når man besøker Japan så man ikke kommer galt av sted.

Når man hilser på en japaner forventer man jo som imøtekommende utlending, at man skal bukke. Det er også det mest korrekte i Japan. Men man skal være oppmerksom på at de like imøtekommende japanerne ofte gir en utlending hånden. Da er det mest høflig å ta imot dette tilbudet. Ikke desto mindre skal det bukkes flittig i Japan – og heller en gang for ofte enn en gang for sjelden.

Etter et par dager sitter det i kroppen at et smil nesten alltid er forbundet med et dypt nikk med hodet, og at man bukker høflig når man introduseres for fremmede. I Japan bukker til og med nyhetsoppleseren på TV for seerne. Husk at dersom man bukker på en tatami matte, så kneler man mens man bukker. Generelt er det nok likevel nok for en turist å bukke med hodet.

Det tradisjonelle japanske «bukkeri» er en avansert sosial dans som det kan være vanskelig å mestre fullstendig. Yngre bukker dypere for eldre enn de eldre bukker for de yngre. Kvinner bukker dypere for menn enn menn for kvinner. Barn bukker dypere for voksne enn omvendt osv. På den måten er status viktig, så hvis man en gang skulle være så heldig å møte Keiseren er det best å bøye seg i nitti grader i livet og holde stillingen så lenge man overhodet kan. Kvinner har vanligvis hendene foran skrittet når de bukker mens menn har hendene langs siden.

Visittkort er viktige i Japan. En av grunnene er at man ikke kan høre på folks navn hvordan de staves man må se de kinesiske skrifttegnene for å vite det. Så ved alle mer formelle introduksjoner er det tilrådelig at man har et visittkort klart og at man har nok til å gi et til hver deltager i introduksjonen. Har man planer om å gjøre forretninger eller delta i formelle møter i Japan, er det helt avgjørende at man har visittkort og gjerne med japansk skrift på den ene siden. Det er viktig at kortet utleveres ved møtets start for at alle kan vite hvem de andre er når man skal snakke forretninger.

Man både gir og mottar alltid viktige ting med begge hendene i Japan. Det gjelder penger i butikker, te ved tesermonier osv. Og det gjelder også ved utdeling av visittkort. Dessuten skal man reise seg hvis man gir et visittkort til en person som står høyere enn en selv i status. En viktig detalj i den sammenheng er også at det betraktes som høflig at man ser lenge på visittkortet når man mottar det. Man skal som minimum lese hele kortet.

Når man har mottatt kortet, må det ikke behandles lemfeldig og puttes i en baklomme. I stedet bør den med stor omhu plasseres i en «tegnebok» eller til nøds plasseres i en skjortelomme. Mottar man kortet under et møte, skal man legge det på bordet foran seg, så man hele tiden kan huske de andre møtedeltagernes navn og rang. Har man flere korte, legger man de i sirlig orden foran seg. Og det betraktes som høflig at man ofte kikker på kortene.

Det er høflig å ta med en liten gave som takk for invitasjonen når man besøker en japaner. En slik temiyage er vanligvis noe spiselig. En kake eller en flaske sake er vel ansett. På samme måte er det en god idé å ha med en omiyage når man har vært ute på reise og vender hjem. Ordet dekker omtrent det vi her hjemme kaller souvenir, men det er også ofte snakk om spesielle kaker eller lignende fra det området man har besøkt.

I Japan er det to typer toaletter. Det tradisjonelle japanske og det vestlige. Ofte er det kun japanske typer på offentlige toaletter. Den japanske typen kan minne om de vi kjenner fra Sør-Europa. Det er i prinsippet bare et hull i bakken. Her må man ned på huk og sitte men husk at man i Japan skal sette segmot toalettet. Da det ofte ikke er toalettpapir bør man alltid ha en pakke papirservietter i lommen. De utleveres ofte gratis, med en liten reklame trykt på pakken, av smilende piker på for eksempel togstasjoner. Man bør også kjøpe et lommetørkle så man kan tørke hendene når man har vasket dem. Det er nemlig ikke alltid håndtørkere der heller.

Er man så heldig at det er elektrisk toalett på hotellrommet eller hos de man besøker skal man bare nyte toalettbesøket. De elektriske toalettene har både oppvarmet sete, innebygget bidet og det er ofte en håndvask i cisternen hvor vannet strømmer automatisk når man skyller toalettet. Man trenger ikke være redd for å trykke på flere knapper men man må være foreberedt på at man kan risikere å få en vannstråle bak. Japanerne verdsetter renhet og de elektriske toalettene er en innretning som virkelig tydeliggjør dette.

Når man har blitt vant til denne prosessen, blir man oppmerksom på at det faktisk er ganske behaglig å være virkelig ren etter et toalettbesøk. Den eneste advarselen er at det ofte er en ganske sterk vannstråle. Men det er ikke rapportert om noen dødsfall i forbindelse med de elektriske toalettene.

I Japan består badeværelset av et avkledningsrom og et tilstøtende baderom med både badekar og dusjkabinett. Toalettet er ofte i et helt annet rom. Badekaret har i Japan kun den funksjon at det skal få den badende til å slappe av etter en lang dags strabaser. I Japan bader man nemlig alltid på kvelden. Men selve rengjøringen av kroppen finner ikke sted her. Den utfører man i dusjen. Den er som regel ved siden av badekaret.

Det er strengt forbudt å bruke såpe i badekaret. Ofte deler en hel familie på det varme vannet, og bader etter tur. Det er dermed svært viktig at man er ren før man bader. Det er verdt å bemerke seg at japanerne har en tradisjon for å bade i svært varmt vann. Mange utlendinger føler seg nærmest som hummere første gang de prøver seg i det glovarme vannet. Et triks er å unngå å bevege seg for mye i vannet da føles ikke vannet fullt så varmt.

I Japan sitter man tradisjonelt på gulvet. I våre dager har de fleste restauranter bord etter vestlig forbilde eller uthulninger på gulvet under de lave bordene hvor utlendinger kan ha bena. Men man kan ikke helt unngå å sitte på gulvet i Japan, og særlig ikke dersom man deltar i de mer tradisjonelle delene av japansk kultur så som te- sermonien. De fleste vestlige synes det er vondt å sitte på gulvet i flere timer om gangen. Årsaken er ganske enkelt at vi ikke er vant til det.